SHAKE UP CHRISTMAS


/Meg

Nå er det 16 dager til julaften, og jeg har ikke startet med julegavene enda. Det er typisk meg å gjøre alt i siste liten, så får håpe det ordner seg. Heldigvis så skal jeg til Tromsø i helgen, så blir det shopping med Steffen så jeg får startet litt hvertfall. Det er supert å ha noen som ikke går rundt å klager på at jeg må bli ferdig (meget ubesluttsom av meg) og noen jeg kan ha det gøy med samtidig mens jeg trasker. I tillegg blir det skøy og dra vekk en tur bort fra Harstad, og møte de man sjeldent får se. 


/meg, Steffen

Ellers så hadde jeg mattetentamen igår, og som regel så satser jeg på en 2'er. Tror ikke jeg blir å bestå engang, så flink som jeg er. Hadde jo store planer med matteboken på tirsdag til og med! Tror kanskje jeg fant noe som var mer interessant istedenfor. Jeg har også jobbet med PTF idag, og skal bruke hele fredagen til å gjøre resten. Da skal jeg også i studio med Marte, før jeg tar turen til Tromsø-city. Ah, jeg elsker juletiden. Stemninga, maten, julekalender, familie og gode venner. 

Hva er det beste med julen? 
 

BILDESERIE FRA SVERIGETUREN







Nå sitter jeg og Lotte prater, og er barnevakt for tantebarna mine. Vi hadde en grei tur til Sverige, og har kjøpt en del candy. Hva har dere gjort idag? 



TIDEN LEGER ALLE SÅR...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



"Tiden leger alle sår" sies det. Men er det virkelig sant? 

Når alt kommer til alt, skjønner jeg ingenting lengere. Husker hvordan jeg var før, hvordan jeg reagerte på ting. Da ordene ble sagt, og hvor redd jeg var. Hva skulle jeg si, var det virkelig? Jeg husker enda da jeg selv sa det, hva jeg følte. Viste engang ikke hva jeg følte, og hvordan ting kunne endre seg. Hva skjedde? Alt var så bra en gang, helt til man ble....lei? Var egentlig aldri lei, var bare redd. Redd for hva egentlig? Hva var det som gikk så galt, og når begynte det hele?

Jeg har prøvd, tro meg, å legge hele fortiden bak meg. Spesielt det siste halvåret. Glemme det vonde, tenke positivt hele tiden. Prøver å smile. Jeg prøvde å glemme alt. Til og med personer jeg er kjempeglad i enda, og bryr meg så mye om. Hvorfor? Fordi jeg ikke kan gjøre noe med det, er det jeg tenker. Negative tanker. Jeg kan ikke få tilbake ting som jeg vil. Selvom jeg vet at om jeg bare prøver å ordne opp ting, så har man enda en mulighet til at det ikke er så mye vondt der. Det er så mye, men hva har man å tape?

Jeg drømmer ting om nettene. Dårlige drømmer, ting som ikke henger sammen, og de jeg husker mest er om deg. Er det nå alt blir snudd på hodet igjen? Er dette tiden jeg skal være redd for, eller glede meg til? Jeg husker dine trøstende ord. Du skulle alltid være der, uansett hva som kom til å skje. Promises.  

Du ga aldri opp. Hvorfor skal jeg gjøre det? 


 

JEG TENNER LYS, GJØR DERE?


-Nathalie


ORD ER, OG BLIR FOR FATTIG



Jeg har ikke ord, kan ikke tenke meg hvilket smertehelvette og alle følelsene som kom igår blandt ungdommene som var på Utøya. Å tenke på redselen, og hvor mye man gjør og ofrer for å hjelpe medmenneskene. Instinktet på å leve, og håpe på å ikke bli oppdaget. Uskyldige mennesker drept, med hele livet foran seg. Og enda er det savnede, jeg kan ikke tenke meg følelsen til familiene som bare venter på svar..... å vente, de kan ikke gjøre noe annet. 

Å vite at dette er noe alle ungdommene blir å bære på resten av livet. Bilder inne i hodene, og følelsene. Å se andre ungdommer bli drept og skadet. Å bli skadet selv. Ord er, og blir fattige i sånne situasjoner. Hele Norge viser medfølelse, og er rystet av dette har skjedd. Hvem ville trodd at lille, fredfulle Norge, skulle havne i en sånn situasjon? Den skyldige, Andreas, burde virkelig ikke bli slippet ut om 21 år. Han bør også være klar over at han garantert blir drept den dagen han går ut av fengselet, om det engang skjer. Synes synd i familien, dette går jo sterkt utover de også. Han blir ikke å ha et liv om han engang kommer ut. Aldri akseptert.

Dette var så uvirkelig. Hvem kunne finne på å gjøre noe så sykt. Jeg satt i over to timer med noen venner og så på BCC, CNN, newsky, tv2, nrk og alt av nettsider for å holde meg oppdatert igår. De sa jo flere ganger at dette garantert var en måte for å oppholde det norske folk. Vi lever i en syk verden, der det skjer uforventede hendelser hele tiden. Umenneskelig.

Jeg er vel ikke alene om å ha lest blogginnlegget til Prableen? Å lese alt fra bare hennes øyne, og tenke at det var flere ungdommer som gikk igjennom dette, kommer tårene. Dette er virkelig en tragedie. 
http://prableen.origo.no/-/bulletin/show/672218_helvete-paa-utoeya?ref=mst 

Kondolerer virkelig, noe jeg ikke er alene om♥

-Nathalie Marie